Å skjerpe instinktene

Finnes det et instinkt for empati?

Kanskje. Men det betinger at man forstår at det finnes en forbindelse til en selv. Det er ikke nødvendigvis slik at dette instinktet er der av seg selv.
- Vi må skjerpe vårt instinkt for empati og vår moralske fantasi, oppsummerte USAs president Barack Obama i sin tale til det amerikanske folk etter skytingen i Tuscon, Arizona.
Vi trenger ikke gå til slike ytterligheter for å savne medfølelse. Det holder å ta en telefon til TT-kontoret, stikke innom NAV på et informasjonsmøte, bli lagt på gangen på et norsk sykehus eller frastjålet penger og piller mens man er prisgitt andres omsorg.
Når man er "nedi med hånda", trengs det dessverre mer, ikke mindre. Mange gjør instintivt det rette, men det er også de som legger sten til byrden. Det er en hårfin balansegang, fordi mestring er en del av det å komme tilbake til livet. Empati må ikke forveksles med stakkarsliggjøring.
- Det er ikke lov å si "stakkars", sa en ung innringer til NRKs spørreprogram "Hei!".
Jeg mener selv å tåle en trøkk, men jeg tåler ikke spørsmålet "hvordan går det med deg?", uansett hvor trykket ligger. Da gråter jeg nesten på instinkt. SE fremskrittene - hvor uendelig små de måtte være.
Det beste er de som behandler en som før, kanskje med litt større varsomhet. Kriser tar tid. For TT-kontoret er det business, men man skal jo ikke få dårlig samvittighet fordi man sjangler når man går og det er tungt med offentlig kommunikasjon. For NAV burde det ikke komme som en overraskelse at folk er i ubalanse når de kommer inn i systemet.
Ubalansert blir man jo når livet tar en uventet sving, Dobbeltsyn, sjangling og generell utslitthet er ikke "business as usual" - derfor oppleves meldekort som en (ufokusert) hån. Der er en forutsetning for AAP (arbeidsavklaringspenger) som (kanskje) kommer etter ett års sykepenger.
- Er det et problem her? spurte en sakdsbehandler mens jeg forsøkte å holde tårer og snørr i sjakk etter å ha vært med på et informasjonsmøte. Jeg klarte ikke å svare, ønsket meg bare tilbake til mitt gamle liv der det å komme tidsnok til SFO eller finne på noe godt til middag var de største utfordringene. Når denne runden er over, vil jeg kanskje takke for lærdommen, Kanskje.
Jeg ble ikke liggende så lenge på gangen, takket være min sinte mann. Men da min enslige venninne ble frastjålet noen tusen kroner av en ansatt ved sykehuset, ble jeg oppriktig forbannet. Da hadde jeg også overskudd til å kjenne på raseriet: Snakk om mangel på medfølelse.
- Det har blitt mye hyggeligere å treffes etter at alle har fått seg en på trynet, sa en klok venninne om sine venninner gjennom mange år.
Dessverre er det ofte det som skal til: erfaring og gjenkjennelse. Man kan spørre seg hvorfor Barack Obama så enkelt setter ord på dette som ser ut til å være et kollektivt problem i verden. Uansett skal vi glede oss over at ordene kommer fra verdens mest innflytelsesrike leder.

Januar 2011