«Jeg er overrasket over hva det innebærer ikke lenger å bli oppfattet som A4. Skeivt tryne, dårlig syn og hørsel og manglende balanse er i beste fall eksentrisk. Mest tankevekkende av alt er at jeg verken er den første eller siste som gjennomgår en livsendring, at folk gjør det hele tiden av mange forskjellige årsaker. Det eneste jeg vet er at alt går over.»

lørdag 26. februar 2011

Skrubbet

Tyrkisk bad. Drøm deg bort. Men er babyen kastet ut med badevannet?

Jeg har jo bare mine egne forestllinger om hamam, godt forurenset av film og bøker. Skal ikke legge skjul på at jeg hadde forestilt meg godt voksne og ferme damer med kraftige amner som kun snakket tyrkisk og hadde full kontroll på klientellet av damer i alle variasjoner. Det var nok for mye forlangt i en kystby hvor jeg er turist i rekka.
- Bikini???
- Ja, avgjorde mitt lokalkjente reisefølge.
Man tar jo skikken dit man kommer, så iført bikini og et tynt håndkle ble vi geleidet til badstuen av en lettere korpulent og kortklippet tysker. Fysioterapeut skulle det vise seg. Han var her på 11. året og snakket, i tillegg til tysk og tyrkisk, engelsk, russisk og nederlandsk. Det var nok for oss. Jeg spurte om råd for slag i lillehjernen.
- Nicht aufgeben, sa han kort.
Og IL ble så oppglødd at hun på spørsmål om hun var lege, like godt sa ja.
Jeg vet ikke om det var skrubbingen eller såpeskummet eller vannet som raust ble helt fra fat av flinke balinesiske fingre, men det var deilig med granateplete og hvile. Og det tok tid å rykke fremover i køen av menn (!) i badebukse.
Siden jeg sa ja til mannlig massør ble det min tur først. Det tok ikke lang tid - dessverre. Men jeg ble høflig spurt om jeg også ville masseres foran. Jeg vet ikke hvem som var mest sjenert - han eller jeg - men det gikk enda fortere på forsiden.
- Det er i skuldrene problemet sitter, konkluderte han og viste meg noen skulderruller.
Dett var dett. Så var det å få på seg fillene.
Vi så ikke mer til tyskeren. kke de balinesiske damene heller. Vi hadde jo fått vårt, og lagt igjen penger og døde hudceller.
Maskinen forbereder seg på nye horder av turister på engelsk, tysk og russisk. Vi er ikke nødvdigvis repeat-business. Det tar tid og penger å bygge en relasjon. En uke er ikke nok. Jeg klarer ikke å legge bort ideen om en quick fix. Drømmen om ekthet lever i beste velgående. Det verste er at den sannsynligvis ligger så nær at vi ikke får øye på den.

Wake up to reality, sang de allerede på 70-tallet.

Februar 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du kommenterer! Jeg svarer så raskt jeg klarer. - Ane