Klart som vann

Vann. Lekende og lokkende. Lærende og livgivende.

For en luksus! Ikke nok med at du er utenfor rekkevidde for alle når alt ligger igjen i garderoben. Du kan la vannet dekke ører og være helt absorbert i egne tanker, pust og bevegelser. La ting ta sin tid, og i motsetning til før ikke ha fokus på at ingen drukner, alle vasker håret og får på seg underbuksa.
Nå har jeg svømt jevnlig i noen uker.
Jeg tenker litt på å telle lengder, ser litt på vinduene og himmelen på den sørlige kortveggen, litt på dørrekka høyt oppe på den nordlige kortveggen og litt på bunnen og enden av bassenget. Tankene vandrer, og når jeg klarer å svømme sakte og ettertenksomt er svømming nesten som en meditasjon.
Bonusen er å gå i det varme barnebassenget, frem og tilbke, forlengs og baklengs, kjenne hvordan vekten beveger seg fra hofte til hofte, ned i knærne og foten. Armene og overkroppen hjelper til, mens de hviler. Hodet og synet også. Der går jeg i min egen verden og kjenner meg hel og glad og grasiøs.
Det er aldri travelt. Når huden ser vablete ut, er det nok. Da har jeg som regel fått tid til å gå noen turer frem og tilbake i det varme bassenget. Der er jeg ikke redd for å falle og slå meg. Nå skjønner jeg barns begeistring for bevegelse. Det er vidunderlig å knekke koden!
Alle svømmerne har sin stil. Alt som er under overflaten er litt hemmelig. Noen siger fremover som store skilpadder, noen beveger seg raskt og rett i overflaten, noen ligger som drivankre, noen sparker symmetrisk og noen slærker med det ene beinet. Nesten ingen bruker badehetter. Men svømmebriller for å skåne øynene og puste ut under vann føles bedre enn å strekke opp nakken og holde hodet over vann.
Den første gangen jeg var der, ble jeg overrasket over hvor mange eldre svømmere det var. Det er damer over 80 år - og i garderoben ser du alle varianter fra små stramme druer til skrukkete svisker. Det verste (eller beste) er at mange av de eldste er kvikke som lopper. Å se mangfoldet er sunt, tenker jeg. Det setter livet i perspektiv og det innbyr til de beste (og korteste) samtaler
Min datter på 18 år nekter å tro at Bestemor kan svømme. Hun mener at jeg må ta et bilde av Bestemor i badedrakt for å ha bevis. Men å fomle med en mobil i svømmehallen når du har mer enn nok med å konse på å holde balansen - jeg tror ikke det.
- Hun svømmer jo som en fisk, blåser en av Bestemors venninner som vi ofte møter.
Å gå i svømmehallen er grenseoverskridende for en selv, sosialt og minner om hvor viktig det er å leke og utforske - uansett hvor gammel du er. For selv om du til vanlig er som et klumpete panserkjøretøy på land, er du alltid en perfekt sportsbil under overflaten. Snart er vel vannet det eneste stedet der du er overlatt til deg selv og der du ikke kan lyve for andre. Befriende rett og slett.