Akterutseilt

I halvannet år har alle teknologiske nyvinninger gått meg hus forbi. Spiller det noen rolle?

I selskapslivet, ja. Der handler mye om iPhone og hva du kan gjøre med den. Ikke sjelden trekker man frem sin dings og sammenligner. Apps, altså.
- Det må stå noe om "sosiale medier", sa en venninne som jobbet ned å skrive om sin CV.
- Hvor mange venner har du på Facebook? undret en gammel flamme.
Twitter rakk jeg såvidt å logge meg på, før alt gikk i svart og jeg var nede. Etter halvannet år føler meg sørgelig akterutseilt. Ikke fordi jeg ikke er tilstede i cyberspacee, men fordi jeg ikke ser vitsen med det.
Det bekymrer meg iblant - og særlig når jeg leser jobbannonser med ett øye. Men så oppdager jeg at teknologien egentlig ikke har endret karakter. Sosial, kanskje, men så mye har ikke endret seg. Du lærer det du må lære, men ikke mer - det har du ikke tid til.
Bruksanvisninger er fortsatt forbeholdt noen få. Da Internettet (med stor I) kom i 1995, forsøkte jeg å forstå det. Så oppdaget jeg at du like gjerne kunne forsøke å forstå en krusedull. Begge deler er bortkastet.
Nå kan jo hvem som helst uttale seg skråsikkert om utviklingen på nett. Senest denne uken på NRK hørte jeg en debatt om medienes fremtid i en digital hverdag. I mitt stille sinn tenkte jeg på alt som har kommet og gått - og som vil komme og gå. Da vi, en titalls personer, arbeidet med VG Nett på tampen av 90-tallet, ble vi ansett som utbrytere elller idioter. Vi kodet i hml og det tok en evighet, tNå har nettstedet forlengst eget publiseringsverktøy og nesten flere lesere enn avisen. Det er vel ikke lenger noen tvil om hvor fremtiden ligger
Det eneste vi kan være sikre på er at mye vil forandre seg fortsatt, og at det gjelder å balansere mellom gamle og nye forretningsmodeller. Å tenke motstrøms er sannsynligvis en fordel på sikt. En kan med rette spørre seg om begge deler er mulig.
Money will continue to talk. Jeg tar av meg hatten for VGs nye publisher Torry Pedersen (også eks-sjef for VG Multimedia) og hans like som navigerer i dette farlige farvann. De må ta sjanser - og risikerer å drukne i forsøket. Men noe valg har de ikke.
Jeg tror alle som driver med innhold står foran en helt ny virkelighet. Alle vil bli forfattere, melder A-Magasinet. Og det i en tid da de tradisjonelle forlagene drives fra skanse til skanse, og forsøker å ta kontroll over distribusjonen. Det vil kanskje gå i Norge - en stund.
Det vi alle må tenke på, er hva det alltid vil være etterspørsel etter. Jusprofessor og forfatter Jon Bing hevder at det alltid vil finnes en skriver og en leser. La oss håpe det. Å løse problemer vil alltid betale seg, men det forutsetter at noen må kunne definere problemet. Tenkning og kommuniikasjon går aldri av moten.
Noen er mest komfortable med å imitere. Noen vil tenke nytt
- og rart. Det gjelder å kjenne seg selv og sine sterke og svake sider. Det er gode nyheter for alle som har vært ute en vinterdag før. Vi er jo vant til å måtte tenke langs andre akser.

Februar 2011