Tusen takk

Vi som har overlevd slag, har mye å takke for - og mange å takke.

Ta det til deg!

Senest denne uken fikk jeg en bok og et hyggelig brev i posten fra en tidligere kollega. Min travle nabo fant tid til en tur i skogen. Den andre naboen henter avisen og posten og måker snø uten å kny.
Tusen takk!
Det har kommet blomster, lydbøker, hilsener, frokostblandinger, helsebringende te, varme pledd og ullsokker. For ikke å snakke om tid som har gått med: H har gått ukentlige turer med en vinglende meg. IL har trent meg i svømming og invitert til en uke Tyrkia. M har laget middag og instruert meg i yoga. S, O og I har lyttet, rådgitt og invitert. C har vært tilstede for min eldste datter. For ikke å snakke om nær familie - hva de har brukt av tid og delt av overskudd med meg og min familie.
Tusen takk!
Dere er de viktigste - sammen med proff fastlege, kiropraktor, synspedagog og yogainstruktør. Dere har kanskje satt spørsmåltegn ved min helbredelse, men likevel vært opimister. Jeg har utvilsomt vært et underskuddsforetakende og jeg kan ennå ikke gå. Det er ikke alltid jeg har tålt "sannheten" eller andres blikk.
- Hvordan går det med deg?
Ikke sjelden har spørsmålet alene fått meg til å gråte. Til min store overraskelse har jeg kjent på oppgitthet og sjalusi. Også jeg som ikke har et sjalu bein i kroppen! Nå kjenner jeg at raseriet begynner å røre på seg, og det ser ut til å erstatte tårene - endelig.
Jeg er ikke alene om å kjenne på forandring og takknemlighet. Hjerneforskeren Jill Bolte Taylor har skrevet boken "My Stroke of Insight" (som også finnes på norsk). Jeg har lest den med jevne mellomrom - informasjonsverdien endrer seg i takt med bedringen. Første gang synes jeg det var nyfrelst vås. Nå hopper jeg over de første dramatiske kapitlene og går rett på konsekvensen. Hva er det å lære av et slag?
Dessverre gjelder det mest meg, men mine nærmeste kan ikke unngå å få med seg noe.
Det viktigste er antakelig at slag gir deg en pause. Det forenkler verden. Og gjør deg pinlig klar over hva som er viktig i livet.
Dokumentarfilmskaperen Gunnar Hall Jensen er inne på dette i A-magasinet 4. februar,
- Vi er i en indre krig. Mange er allerede såre, sier han med referanse til selvmord, skilsmisse, rastløshet, utbrenthet og depresjon.
Hall Jensen trekker frem pause, stillhet og enkelhet. Og skylder på hjernen som vil ha mer, MER!
Jill Bolte Taylor forteller om hjernens evne til å rekonfigurere seg og vår mulighet til å påvirke og balansere hjernehalvdelene. Du kan velge dine reaksjoner. Det er besnærende å tenke at man kan begynne på nytt - med en annen bevissthet om hva og hvem man ønsker å være.
En slagvenninne oppsummerte mesterlig:
- Det beste med slag er å oppdage hvem man virkelig er glad i. Også gir man jo litt mer faen, da!

Februar 2011