«Jeg er overrasket over hva det innebærer ikke lenger å bli oppfattet som A4. Skeivt tryne, dårlig syn og hørsel og manglende balanse er i beste fall eksentrisk. Mest tankevekkende av alt er at jeg verken er den første eller siste som gjennomgår en livsendring, at folk gjør det hele tiden av mange forskjellige årsaker. Det eneste jeg vet er at alt går over.»

søndag 27. mars 2011

Forvandlingen

Overganger er alltid vanskelige. Naboen tror at han kan hakke bort isen på nordsiden.

Det trodde jeg også en gang, Etterhvert har jeg lært at den smelter av seg selv - når tiden er inne, Formelt sett var klokken ni. Men følelsesmessig var den bare åtte. Jeg lå under dynen og ventet på hakkespetten, men den skjønte tegninga og holdt seg unna.
C lærte i går at skisesongen er over, Han gikk på trynet (bokstavelig talt) og kom duknakket hjem. Jeg tok for meg bedene i sørveggen og fant både snøklokker og tegn til tulipaner, sedum og kattemynte. Det ER vår og forvandling i luften.
Kanskje var det det som inspirerte til en samtale om personlighetsendring.
- Du har forandret deg. Jeg kan ikke sette fingeren på det; men du er annerledes, mente C.
Jeg gikk i kjelleren, ikke for å tenke, men for å sette på en vask. Det tar sin tid.
- Du har gått fra å være allestedsnærværende aktør til å bli observatør, sa yogainstruktøren sist.
Ja. Jeg er nok ikke fullt så mye tilstede, gjør meg ikke like gjeldende, bruker mer krefter innover enn utover. Misforstå meg rett; jeg mener nok like sterkt, men er ikke så opptatt av å flagge det. Fra å være en mørkegrønn gran som stjeler alt lys og ikke slipper til noe annet, har jeg blitt en rank furu som slipper til både lys og rhodoendron.
Når man tar ned en gran må man regne med kaos en stund. Så venner man seg til en ny virkelighet. Denne forvandlingen har en pris - på godt og vondt.
Jeg tror mange i min nærhet har måttet finne et nytt ståsted. Begge mine døtre har vokst. Den eldste er definitivt utenfor min rekkevidde. Den yngste er på vei dit. Ektefellen kan nok velge i større grad, men endring må til.
Det var det vi snakket om i går. Ja, hjerneblødningen har endret meg, derfor har den endret alle. Vi er som en fugleflokk der et vingeslag får betydning for retningen. Hvordan aner vi bare konturene av. Noen flere svar får vi kanskje i løpet av sommeren og høsten som kommer. Noen endringer vil være av det gode, noen av det onde.
Jeg kan ikke annet enn å syntes synd på naboen. Han tror at det han gjør spilller en rolle.

Mars 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du kommenterer! Jeg svarer så raskt jeg klarer. - Ane