En drøm

I natt drømte jeg at jeg var publikum, men fikk ikke bestemme hvor jeg skulle sitte.

Istedet for å sitte sammen med dem jeg kom med, ble jeg henvist til en av de første radene, i et felt på skrå til venstre for scenen. Jeg måtte over en høy kant som skilte dem og oss. I ettertid kan jeg ikke helt bestemme meg for om det var en up- eller downgrade. Men der og da var det utvilsomt en downgarde - for alle som ikke hadde betalt full pris. Publikummerne på raden over etterlot heller ingen tvil. De trodde åpenbart de kunne tillate seg hva som helst.
En trenger ikke være Einstein for å finne noe i denne drømmen. Derfor var avslutningen så interessant: Da satte jeg nemlig de utidige herrene skikkelig på plass - og våknet.
Der lå jeg skviset til kanten av to (store) unger.DET kaller jeg en tillitserklæring. Jeg har gjeninnført forbudet mot bein over mage og kjefter på rotering og krangel.
Nå har jeg lommer av ganske normalt syn. Ansiktet er nindre skjevt. Jeg har skjønt litt mer av vektfordeling og går sakte på krykker vel vitende om forræderisk snø og is. Dessuten har jeg økt treningsmengde og pågangsmot samtidig som jeg har litt triviell ryggvondt. Jeg mener ikke p si at jeg er noen helt av den grunn. Det er bare godt å kjenne at kroppen begynner å virke og si fra.
- Nå er du over det verste, sa nevrologen etter at jeg hadde sagt at han ikke visste noe om slag og grått en skvett.
- Jeg ser sakte fremgang. Ikke glem at det ikke finnes to like slag. Du må bare glede deg over at du fortsatt er deg og leve et balansert liv.
Det verste som finnes er realitetsorientering fra leger. Som sagt: Jeg vil ikke vite hvor galt det kan gå, men hvor bra det kan gå. Livet går og går, Jeg blir ikke 30 år igjen - uansett. Jeg ser meg i speilet og gleder meg over hver rynke, særlig den siste usynlige under høyre øye.
Så vil jeg kanskje ikke sitte sammen med alle de andre, men så lenge jeg vet hvor mine grenser går: pytt. Dette kan jeg leve med. Nå har jeg lært å la andre kjøre og børe kaffen. Det tok sin tid. For en gangs skyld håper jeg legen har rett.