«Jeg er overrasket over hva det innebærer ikke lenger å bli oppfattet som A4. Skeivt tryne, dårlig syn og hørsel og manglende balanse er i beste fall eksentrisk. Mest tankevekkende av alt er at jeg verken er den første eller siste som gjennomgår en livsendring, at folk gjør det hele tiden av mange forskjellige årsaker. Det eneste jeg vet er at alt går over.»

onsdag 12. september 2012

Se frem

Hva er forskjellig før og nå?

Spørsmålet kom fra en venn som har kjent meg lenge. Jeg tenker ikke så mye på det - har forlatt den jeg var og er den jeg er. Jeg ser dårligere, hører dårligere og går dårligere. Men det gjør ingenting. Det bare er. Og jeg kan velge.
- Bare boks meg i magen, jeg er sterkere enn noensinne, sier en skakk og skjev venninne som åpenbart ikke tåler noen ting.
Styrke er noe du har inni. Det ligger ikke utenpå. Det er ikke det du har i beina, men det du har i hode og hjerte som definerer deg.
Sant å si er jeg mer opptatt av det som kommer. Det er kanskje et slags selvforsvar, men jeg kjenner styrke risle inn. Det handler om små ting; se øynene på folk, sykle en litt brattere vei hjem, lage mat uten for mye søl, ta en kaffe etter trening og le hjertelig.
- Jeg liker i grunnen den nye deg, sier han jeg elsker.
Det er den største kompliment jeg kunne få.
- Du krangler ikke om bagateller, og vet at jeg gjør så godt jeg kan. Du også, legger han til.
- Du har blitt mye snillere etter at du fikk slag, sier jentene og pusler rundt meg når de tror seg usett. Jeg er heldig fordi jeg har mange som pusler.
Jeg skjønner hva de mener. Livet er for kort til store selskaper og viktige mennesker, til å gjøre ting jeg ikke mener. Jeg sparer på kreftene, derfor unngår jeg situasjoner der innsatsen ikke står i forhold til gevinsten. Jeg tar meg i å være mindre høflig og mer selektiv. Det har kanskje med alder å gjøre også.
Forleden så jeg en samtale mellom livsguru Deepak Chopra og journalist og talkshowvert Oprah Winfrey. Den foregikk på en veranda i Jaipur, India. De snakket (selvsagt) om livet og døden, om fobindelsene mellom bevissthet og kropp.
- Du dør mange ganger gjennom livet. Den ni år gamle gutten som jeg var, er borte, konkluderte Chopra smilende.
Først da han snakket om hva som får deg gjennom livet, kunne du se at han ble ivrig. Han snakket om smerten ved å gå barbent og hvordan en munk hadde sagt at han måtte tenke på foten i luften.
- De tre viktigste tingene du må si til deg selv er: Jeg er fryktløs. Jeg er ikke underlegen noen. Jeg er immun mot kritikk.
Det har jeg tatt ned meg. Jeg er ikke underlagt noen. Derfor kan jeg rette meg opp og se mot det som kommer. Noe kommer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du kommenterer! Jeg svarer så raskt jeg klarer. - Ane