Shoppingkur

Aldri har vi trengt mindre - og shoppet mer.

Tirader om hvor lite vi trengte og fikk i min barndom skal jeg spare dere for. Jeg har selv vært en shoppingqueen av verste skuffe, men er skuffet over effekten av shopping. Det er ikke lenger den samme.
Da jeg endelig fikk kreket meg ut for å svi kredittkortet, ble jeg bare trist. Det skyltes ikke at jeg haddde brukt for mye penger (selv om jeg strengt tatt hadde det), de dyre klesplaggene fikk meg ikke til å smile engang. Helse og lykke kan ikke kjøpes for penger. Jeg var like syk og ulykkelig som før.
Kanskje er det alderen? Siste sjanse til å tro på egen fortreffelighet før man blir innhentet av livet? Eller et middel mot kjedsommelighet?
Folk pluss minus 50 har ofte økonomi - og helse - til å kjøpe hytter, interiører, biler, båter, klær og god mat. De ekspanderer, reiser og går gjennom en ny tenåringsfase. Shopping blir en kur mot kjedsomhet. For penger er bare... penger. Misforstå meg rett. Jeg tror ikke penger i seg selv er problemet, men ikke alle kler penger. Det tar vekk kreativitet og nøysomhet. Resultatet blir skremmende sjelløst og opplagt.
Jeg ser på bilder av Petter som bodde på hytta vår før. Det er mer enn ett bilde der han og hans gjester plirer mot skarp vårsol og drikker kaffe og spiser brødskiver. Jeg vil ikke kalle dem moteikoner. Forskjellen er at han koste seg, bodde her i skogen hele året og kastet ingenting. Hvem har tid til sånt i en tid da alle må sørge for seg og vi blir tutet ørene fulle av at penger og forbruk er nøkkelen til lykke?
Jeg har ryddet her en gang før. Nå var det Cs tur. Et halvt tonn ble kastet, deriblant en gammel grisematkoker som min far mente var perfekt for pølser!
Da lo min mor, og mente at det neppe var noen sak å FÅ minst ti grisematkokere gratis på finn.no mot henting og kanskje til og med et honorar.
Så det er kanskje grenser for nøysomhet. Men ikke for oppfinnsomhet. Jeg klarte å redde en sinkbøtte med hull (!) og en stor en i turkis plast - inspirert av en som lagde utedusj av en frisbee. Dessuten vil jeg ha uthuset litt skakt og skeivt, i Petters ånd så og si. Man tager hvad man haver, selv om panelen går på tvers. Det blir fint nok.
Perfeksjon er kjedelig og uinteressant, enten vi snakker om hus eller antrekk eller folk. Det er noe alle kan kjøpe for penger.

Juli 2011