Action!

Aldri har jeg vært i bedre form og mer aktiv - og aldri nærmere å bli uføretrygdet.

Jeg leser i Aftenposten at Arbeiderpartiet ønsker å få syke og uføretygdede tilbake i jobb og aktivitet. Jeg og!
Aldri har jeg jobbet hardere for å komme i jobb. Hver morgen klokken syv står jeg opp med resten av familien. Det tar tid å komme i vater, og med frokost i magen er jeg klar for en ny dag cirka åtte. I tre år har jeg tatt museskritt i retning av arbeidslivet. Endelig har jeg innsett at dette kan fortsette til jeg ligger i grava. Ikke at jeg har tenkt å gi meg, jeg fortsetter å trene og prøve.
Derfor er jeg også mer oppmerksom på at livet må nytes i sin imperfeksjon. Jeg må glede meg enda mer, ikke vente på å komme "i mål". På søndag klarte jeg å knekke fire egg i pannen med HEL plomme og bare litt eggeskall. På mandag syklet jeg opp en bratt bakke etter yoga og legetime, i går turte jeg for første gang på tre år å klatre opp på en stol for å inspisere øverste hylle på kjøkkenet. Dette er de små gleder som gjør livet verdt å leve.
For to år siden dro vi med Hurtigruta fra Kirkenes til Bergen. I Vesterålen, nærmere bestemt Sortland, gikk vi av for å spise lunsj med venner og så ta båten videre fra Stokmarknes.
- Over denne brua slutter vi ikke å kjøre før torsken klasker i frontruta, sa vår vertinne mens hun smilte fandenivoldsk.
Jeg skjønte heldigvis ikke hvor dårlig været var, og at det var såvidt båten klarte å legge til. Antagelig var jeg mest opptatt av å holde balansen.
Å bli inkludert i en travel hverdag er et privilegium. Det som bekymrer meg med Arbeiderpartiets ambisjon om å få alle i jobb og aktivitet, er at det blir mindre og mindre rom for prestasjoner som ikke er optimale. Syke og uføre skal tvinges i aktivitet, er overskriften i Aftenposten - som om det er viljen det står på. For mange er det ikke det. Det er omstendighetene.
Jeg ønsker ikke slag og sorg for noen. Men det hender at jeg i mitt stille sinn kunne vært hensiktsmessig å komme seg ut av sin egen virkelighet, få opp øynene for små gleder og hva hardt arbeid og aktivitet egentlig er.Det ligger en slags naivitet i det å tro at verden er slik vi oppfatter den. Da hjelper det dessverre ikke å være ung og kapabel.