mandag 4. mars 2013

Strekker strikken

For hver dag som går blir det lysere.

Dagen er i dag nesteen fem lengre enn den var på det mørkeste. Snøen og isen er nødt til å gi tapt. Selv ikke brev nummer tre fra de som gir tillatelse til å bruke spesialparkering til de som for tiden ikke springer rundt, kan vippe meg av pinnen.
Min første reaksjon på brevet var sinne. Er ikke et brev fra fastlegen og et grisete utfylt skjema fra meg nok? Kommunen ville vite hvor jeg trenger å parkere. Hvis det er så vanskelig, kan jeg heller krabbe, tenkte jeg trassig.
Så tenkte jeg på det stakkars mennesket som må skrive slike brev - og ble full av medynk. Tenk for en jobb! De har sikkert et regelverk inn i evigheten og er helt fratatt muligheten til å utvise skjønn.
Likevel undrer jeg meg. Tenk å måtte bruke så mye tid og krefter på at noen ikke får parkert mens de følger meg inn til lege, logoped, kiropraktor, trening og handling. Slik det nå er, tjuvparkerer vi og føler oss som kjeltringer.
Slikt setter unektelig en spiss på hverdagen for oss som er skadet. Jeg har tenkt å gå selv, kjøre selv og parkere selv. Løping ligger nok et stykke frem, men svinse sakte rundt skal jeg klare. Ikke for det; kjøre rundt og misbruke parkeringstillatelsen kan jo bli gøy!
Formen stiger, omtrent som solen - litt etter litt. Jeg har sluttet å tenke i før og nå, og at før er noe du kan og vil spole tilbake til. Nå tenker jeg i nå og videre. To infinity and beyond, for å si det med Buzz Lightyear i "Toystory".
Nå husker ikke jeg hvem som sa "fallling with style" da Buzz skulle bevise at han kunne fly. Buzz lukket øynene og kastet seg i det. Jeg vil dit - og tror det er innen rekkevidde. Men det betyr at jeg må tenke i alternativer - samtidig som jeg må maksimere det som finnes og ikke gi opp håp. Jeg må falle med stil!
Livet er fullt av overganger. Fordi man ikke har opplevd det ennå, er det ikke slik at de ikke finnes. Og ser du etter er overganger det vakreste av alt. Vondt og nødvendig, ja, men samtidig godt og løfterikt.
"Let go," sier hovedpersonen i Yann Martells "The Life of Pi" ("Historien om Pi"). Det er hans nøkkel til overlevelse i en redningsbåt med en bengalsk tiger etter et skipsforlis der han har mistet alle. Uten fienden ombord ville han ikke klart seg.
Det gjelder å velge sine fiender med omhu. Slipp taket. Tro på deg selv. Strekk strikken. Der og bare der ligger vår alles nøkkel til å klare overgangen til et nytt liv.