«Jeg er overrasket over hva det innebærer ikke lenger å bli oppfattet som A4. Skeivt tryne, dårlig syn og hørsel og manglende balanse er i beste fall eksentrisk. Mest tankevekkende av alt er at jeg verken er den første eller siste som gjennomgår en livsendring, at folk gjør det hele tiden av mange forskjellige årsaker. Det eneste jeg vet er at alt går over.»

mandag 14. april 2014

Ull og tull

Ull skal vaskes forsiktig og henges opp med omhu.

Dette er barnelærdom. På 70-tallet lærte vi på skolen at plaggene måtte krystes (ikke vris opp) og aller helst tørkes flatt (på en avis eller et håndkle). Såkalte ullprogrammer på vaskemaskin kunne man ikke stole på - med mindre det var et plagg man mislikte intenst (alle som har forsøkt å kvitte seg med ullstilongser vet at de er som kakerlakker og tåler alt).
Ullprogram på vaskemaskin har gjennomgått en revolusjon siden 70-tallet. Nå funker de faktisk! Og jeg har etterhvert konkludert med at plagg som ikke tåler skånsomt vaskemiddel og ullprogram, kan jeg ikke ha. Ikke har jeg råd til det heller.
Men noen feller gjenstår: Ullplagg må henges opp med omhu - ellers blir det kratige striper over magen eller en liten pukkel på skuldrene etter uvettig bruk av hjelpemidler, skrukker av for lite risting og vridde ermer særlig når plaggene tørker på vranga.
Nå skriver jeg dette meget hensynsfullt og pedagogisk for ikke å støte noen. Å vaske og tørke ulltøy kan læres - kanskje.
Så da min mann spratt opp og sa at han godt kunne henge opp ullvasken, hadde jeg mine bange anelser, men smilte (med undertrykket sikksakk) og takket.
Neste dag gikk jeg i kjelleren. Bokstavelig talt. Jeg syntes jo at opphengingen gikk veldig raskt og smertefritt. Synet som møtte meg var nettopp striper, vrange plagg og vridde ermer. Jeg prøvde ikke engang ikke å si noe. Det bare glapp ut av meg. Min mann ble snurt. Jeg prøvde å glatte over ved å henvise til min far som fortsatt etter 50 års ekteskap vasker ulltøy på 60 grader og hever seg over skånsomme vaskemidler.
Det hjalp ikke før min mor viste frem dagens ullvask noen timer senere. Ikke nok med at min fars ullgenser nå må arves av min nevø på tre år (nå er ihvertfall genseren god og varm). Min mors stripete ullgenser kan ikke engang brukes som bikini.
Vi lo. Selv min mann lo. Min far derimot lo ikke.
Min mor har en egen skittentøyskurv på sin side av sengen. Den vokter hun med sitt liv. Av skade blir man klokere, men aldri klok nok.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du kommenterer! Jeg svarer så raskt jeg klarer. - Ane