«Jeg er overrasket over hva det innebærer ikke lenger å bli oppfattet som A4. Skeivt tryne, dårlig syn og hørsel og manglende balanse er i beste fall eksentrisk. Mest tankevekkende av alt er at jeg verken er den første eller siste som gjennomgår en livsendring, at folk gjør det hele tiden av mange forskjellige årsaker. Det eneste jeg vet er at alt går over.»

fredag 19. november 2010

Halvparten

Ansiktet mitt er ikke mitt.

Halvparten er meg. Den andre halvparten må jeg bli kjent med. Eller rettere bli fortrolig med, se som et uttrykk for meg.
Jeg vet aldri om jeg skal le eller gråte når han jeg elsker ser på gamle bilder av meg, Skal jeg være glad for at han vil minne seg på hvem jeg er? Ha målbildet klart for seg? Eller skal jeg gråte over at han ikke ser meg slik jeg er nå?
For det tror jeg ikke jeg gjør, jeg ser meg ikke. Jeg klarer ikke å se det vidt oppsperrede øyet, neseboret som ikke dirrer, det døde kinnet, hulningen ved tinningen, øyebrynet som ikke hever seg, pannen som ikke rynkes, ja, den totale mangelen på mimikk. Jeg vil ikke se det. Orker ikke. 
Selvmedlidenheten trekker meg ned. Jeg forsøker å stå imot. Prøver å se meg. Se furene i pannen som kommer syne millimeter for millimeter. Oppdage at hevelsen ved høyre øye og munnvik blir mindre og at det er mer lys i blikk og stemme. Overskuddet vokser for hver dag.
- Du er fortsatt deg. Kanskje tydeligere enn noen gang, sier en venninne.
- Ikke glem at jeg er på ditt parti, sier han jeg elsker. 
Likevel tviler jeg. Plutselig ser jeg bare sykdom; hvordan jeg sjangler meg frem, hvordan fremgangen uteblir, hvordan jeg trekker meg unna.
- Er det noe du har blitt dårligere til mens du har vært syk? spør en venn. - Det er bare knallhard trening som hjelper. Tren på det du er dårligst i.
Jeg kan plutselig generere en hel liste over ting som ikke går så bra, og kjenner overskuddet risle ut av kroppen. 
Det er dette som er den egentlige prøven: å beholde seg selv og sine prioriteringer. Det er mulig min venn har rett, men jeg må faktisk kjenne etter selv og gjøre det som kjennes rett for meg. Bare jeg kan vite hva som er rett for meg. Jeg er mitt ansikt utad, enten det er helt eller halvt.

November 2010

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du kommenterer! Jeg svarer så raskt jeg klarer. - Ane