«Jeg er overrasket over hva det innebærer ikke lenger å bli oppfattet som A4. Skeivt tryne, dårlig syn og hørsel og manglende balanse er i beste fall eksentrisk. Mest tankevekkende av alt er at jeg verken er den første eller siste som gjennomgår en livsendring, at folk gjør det hele tiden av mange forskjellige årsaker. Det eneste jeg vet er at alt går over.»

mandag 12. februar 2024

Vinter på hell

 Det gjentas og gjentas i Game of Thrones. Winter is coming. Vi kan føye til: det tar jo aldri slutt!

Et bilde fra nyhetssendingene i vinter har risset seg inn på netthinnen min: En dame som prøver å forsere snøen i en elektrisk rullestol. Hvor hun skulle, husker jeg ikke. Men kjempe mot elementene skulle hun!

Ikke at noen egentlig har noe valg. Kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse bare er der. Du må bare navigere utenom, eller trosse elementene og be om hjelp når annet ikke er mulig.

I år innser jeg at vinter er jeg ferdig med. Før vekket snøkaos barnet i meg, jeg haiket til jobb når kollektivtrafikken sleit som verst, skle meg ned bakker og gikk ut på ski når det var minusgrader. Når snø og glatt føre dominerer som nå, er det bare å krølle seg sammen inne og finne på noe annet å gjøre. Det er da jeg skulle ønske at det var naturlig for meg å strikke eller brodere eller spikke for den saks skyld.

En av mine store gleder er avisens siste side som opplyser hvor mange minutter lengre dagen er. Nå er vi oppe i tre timer. På gode dager drypper snøen og 20. mars er det vårjevndøgn og lyset blir lengre enn mørket. Vissheten om at det går rett vei, er (nesten) nok til å få humøret til å snu.

Isens dager er snart talte, og snart kan vi gå i joggesko eller trille på halvtørr asfalt. Jeg tenker at bevegelsesfrihet er undervurdert av de som ikke har opplevd å miste den. Og det finnes en parallell til tanke- og ytringsfrihet.

I Norge tar vi den for gitt. Men det finnes samfunn som ikke tillater det. Tenk på Iran som bare fire-fem tiår tilbake lot kvinner bestemme om de skulle dekke til håret. I 1981 ble det påbudt for kvinner å kle seg i løstsittende klær og dekke håret med hijab. Mahsa Amini måtte bøte med livet for «slurvete» bruk av hijab i 2022. Det har gjort hijaben til et politisk symbol - og det er vel de færreste som tror at det iranske regimet vil klare å fortsette sin undertrykkelse på sikt.


PROTESTDANS: En 70 år gammel taxisjåfør er opphavet til en protest som er gått viralt på UTube og det kommer stadig nye videoer til, selv fotballag er med. Det iranske regimet reagertte med å stenge kanalen, men bølgen av protest ble for sterk.

Den norske vinteren er mer uhåndterlig i så måte. Snø og kulde er det umulig å sette en stopper for. Eneste håp er menneskelig varme og omtanke. Pussig egentlig at det sitter så langt inne.

2 kommentarer:

  1. Ingrid A. Th17:35

    Godt å lese deg igjen, Ane.

    SvarSlett
  2. Anne MJ17:48

    Fortsett å skrive Ane. Jeg leste boken din (for mange år siden) og er glad for at du er tilbake. Dine erfaringer trenger ord, trenger å deles. Du kan skrive for mange som har opplevelser og tanker som ligner.

    SvarSlett

Takk for at du kommenterer! Jeg svarer så raskt jeg klarer. - Ane