I alle dobbeltsenger finnes «din» side og «min» side. Og oppfatningene av det er forbausende og nesten skummelt stabile.
For det første er man jo sjelden flue på veggen i andres soverom. Oppfatningene våre er som oftest basert på hva vi selv har sett. For min del var begge bestemødrene mine enker og sov alene på sine rom. Foreldrene mine har delt seng i snart 60 år. Vi flyttet flere ganger i min barndom. Fatterns plass har vært nærmest døra, hvilket er logisk fordi han står opp først. Men variasjon utover det, har ikke jeg registrert.
Lenge har det ikke spilt noen rolle hvilken side av sengen jeg har ligget på, har jeg tenkt. Hjemme har jeg sovet nærmest vinduet, på hytta har jeg sovet nærmest døra, men alltid på høyre side. Det har jeg måttet revurdere. Slaget i 2009 har gjort venstre side av kroppen mer nummen. Monsterhånda (den venstre) er ikke helt til å stole på. Den funker ikke som før, og føles som den alltid er ikledd en oppvaskhanske. Det er jo ikke akkurat gode nyheter for sexlivet.
Så nå, 15 år(!) senere , har vi byttet side i senga. Jeg ligger til venstre og Carl til høyre; smart fordi jeg er høyrehendt og han er venstrehendt, tenkte jeg. Da hadde jeg glemt at jeg jo ikke hører en dritt på høyre øre.
— En klar fordel, mener Carl. —Da snakker du jo heller ikke så mye.
Jeg må holde hodet opp fra puta for å høre hva han sier, hvilket unektelig legger en demper på konversasjonsiveren. Men det har jo andre fordeler. Jeg hører verken snorking eller vekkeklokker eller skrålende festing for den saks skyld.
Det morsomste med eksperimentet (som ligger an til å bli ny status quo) er at etter én natt på «feil» side, erklærte Carl at han hadde sovet dårlig (underforstått sidens skyld). Etter to netter mente han at det var uaktuelt å bytte tilbake… Jeg vet ikke ennå om jeg har merket noen forskjell på søvnen. Men jeg vet ikke om kranglelysten tar overhånd før eller senere.
Det jeg ikke hadde tenkt på var at dette har vekket en bevissthet om hvor jeg sover og at sidebyttet får konsekvenser for alle andre senger vi legger oss i. Det finnes jo en rekke grunner til å velge den ene eller andre side: nærhet til frisk luft, dovaner, søvnvaner, lysømfintlighet, stikkontaktplassering, hygiene, vane, osv. Og det jeg ihvertfall har erfart er at endringer skjer
Av uhøytidelig rundspørring går det frem at flertallet har faste sider av senga - noen til høyre og noen til venstre. Det mest underholdende betraktningen kom fra en venninne som har vært rundt kvartalet er par ganger og nå har en relativt ny kjæreste: — Han har tatt min side av senga, inntil videre…
For det første er man jo sjelden flue på veggen i andres soverom. Oppfatningene våre er som oftest basert på hva vi selv har sett. For min del var begge bestemødrene mine enker og sov alene på sine rom. Foreldrene mine har delt seng i snart 60 år. Vi flyttet flere ganger i min barndom. Fatterns plass har vært nærmest døra, hvilket er logisk fordi han står opp først. Men variasjon utover det, har ikke jeg registrert.
Lenge har det ikke spilt noen rolle hvilken side av sengen jeg har ligget på, har jeg tenkt. Hjemme har jeg sovet nærmest vinduet, på hytta har jeg sovet nærmest døra, men alltid på høyre side. Det har jeg måttet revurdere. Slaget i 2009 har gjort venstre side av kroppen mer nummen. Monsterhånda (den venstre) er ikke helt til å stole på. Den funker ikke som før, og føles som den alltid er ikledd en oppvaskhanske. Det er jo ikke akkurat gode nyheter for sexlivet.
Så nå, 15 år(!) senere , har vi byttet side i senga. Jeg ligger til venstre og Carl til høyre; smart fordi jeg er høyrehendt og han er venstrehendt, tenkte jeg. Da hadde jeg glemt at jeg jo ikke hører en dritt på høyre øre.
— En klar fordel, mener Carl. —Da snakker du jo heller ikke så mye.
Jeg må holde hodet opp fra puta for å høre hva han sier, hvilket unektelig legger en demper på konversasjonsiveren. Men det har jo andre fordeler. Jeg hører verken snorking eller vekkeklokker eller skrålende festing for den saks skyld.
Det morsomste med eksperimentet (som ligger an til å bli ny status quo) er at etter én natt på «feil» side, erklærte Carl at han hadde sovet dårlig (underforstått sidens skyld). Etter to netter mente han at det var uaktuelt å bytte tilbake… Jeg vet ikke ennå om jeg har merket noen forskjell på søvnen. Men jeg vet ikke om kranglelysten tar overhånd før eller senere.
Det jeg ikke hadde tenkt på var at dette har vekket en bevissthet om hvor jeg sover og at sidebyttet får konsekvenser for alle andre senger vi legger oss i. Det finnes jo en rekke grunner til å velge den ene eller andre side: nærhet til frisk luft, dovaner, søvnvaner, lysømfintlighet, stikkontaktplassering, hygiene, vane, osv. Og det jeg ihvertfall har erfart er at endringer skjer
Av uhøytidelig rundspørring går det frem at flertallet har faste sider av senga - noen til høyre og noen til venstre. Det mest underholdende betraktningen kom fra en venninne som har vært rundt kvartalet er par ganger og nå har en relativt ny kjæreste: — Han har tatt min side av senga, inntil videre…
Jeg ligger alltid nærmest vinduet da Tim fryser mer enn meg. Det blir egentlig feil side på Larkollen, som kan ende i katastrofe. En gang snudde jeg meg brått og våknet på alle fire på gulvet og slo meg kraftig😄stygg sak.
SvarSlett